Joachim Lundby

Dear friend You once smiled and told me out of the blue, with such confidence "When people ask you "Why" you've just gotta respond "Why not", it always catches them off guard!" We were still kids then. I was still struggling to integrate into an entirely new society, when I barely had a place in the old one, or any one. You helped fuel that somewhat defiant spirit that didn't have a need to fit in, that needed to be itself. Yet you were still working the hardest of anyone I know. Not to fit in, but to make others feel like they belong. And that's who you were. Twice the person that the rest of us turned out to be, in what seemed an effortless manner. You were one of those few that never pressured anyone into being like everyone else or that bullied them for being different. At school, you were the smartest while everyone else was busy being popular or chasing crushes. You've influenced my taste in music several times, which kept that spirit alive in moments that felt like the lowest of the goddamned lowest. Into adulthood I made it a point to visit you where you worked every time I was in town, even if for a brief moment. We'd hug, smile, joke and catch up. In those brief moments and otherwise, you were profusely supportive of whatever I was pursuing out there. You always listened to everyone, you with your great big smile and reassuring voice. You never judged, and you never shamed me for moving away or creating that distance needed to grow. Behind the smiles I always noticed glimpses of the shit you dealt with. You always recognized my pain too, and everyones -- and from that I respected your strength, your resilience, your raw empathy and compassion for others. Hearing those stories from everyone gathered for you the other day, I got the sense of how much light you brought into the lives of family, friends and colleagues who spent the most time with you. You gave everyone your all. You were just 26, two days away from your 27th -- yet you gave a lifetime's worth to everyone who was lucky enough to know you. Even in those brief moments. The last time I saw you was shortly before I left for what would be 8 months. I remember you told me that you were sick, yet there you were still smiling, still working the hardest. I don't know if anyone including you knew the extent of it. While I was away you showed support for my photography, and feeling like there's not much else that holds that sense of purpose it gives, that meant the fucking world. I only had two more days left out there. I'm only sorry that you passed, that I didn't get to catch up with you one more time. And I'm sorry for that distance. Sitting there the other day, hearing talk of god, church and questions -- I imagined you being there with us joking about those things, objecting to them, us laughing together with friends once more. That had to be the greatest solace. Then I saw a brave mother carry her son for what had to be the first time in a long time, and the last time. It was like a speeding train with brakes that had been sabotaged. I tried holding my tears for you like a fool, breaking that first rule of "Why not". Why not bawl and let it all out for the loss of someone who was so magnificently pure at heart Now here I am mourning the utterly amazing person that your family raised, that you yourself made, a selfless person full of goodness that everyone should strive to be more like. You were an old soul residing in someone so young. I've got this one last cigarette I've been holding on to for a couple of weeks for this, just to cope while remembering you. I miss you so much, and I'll keep you alive in good memories and lessons you unknowingly taught. Rest well. All my love to your mother, your family and everyone mourning you in this time. You gave so much to the world, whether we knew it or not.

Kjære Joachim. I dag har jeg vært i din bisettelse i Årnes kirke. Det var en fin sermoni og kirken var full av din flotte familie, venner og kollegaer. På minnestunden etterpå ble det vist mange flotte bilder av deg. Du var en flott ung mann som mange satte utrolig pris på. Det er helt uvirkelig at du også er gått bort. Jeg husker så godt når dere flyttet til Årnes og vi ble naboer. Det var en fin tid og du og Kristian ble gode venner. Nå er dere borte begge to - det er forferdelig trist. Jeg kjente deg best som barn og allerede da var du omsorgsfull, blid og veldig godt likt av oss i nabohuset i Flatbyvegen. Jeg husker hyttetur til hytta ved Lysern, sydentur og mange morsomme stunder som du og Kristian hadde sammen som barn og tenåringer. Jeg husker jeg møtte deg og Linda på Kiwi på Vormsund for noen år siden og du hadde blitt en voksen, kjekk ung mann. Det er urettferdig og helt meningsløst at unge mennesker må dø og jeg vet at de du var glad i nå har det forferdelig vondt og savner deg veldig. Takk for at jeg fikk bli kjent med deg og minnene du har gitt meg. Hvil i fred Joachim❤️

Tusen takk at jeg ble kjent med deg under traineeprogrammet. Du har alltid vært imøtekomme, blid og lett å ha en samtale med. Tankene mine går til familien din. Hvil i fred.

Hvil i fred, Joachim Varme tanker går til familie og venner.

Jeg tenner et lys for deg. Og kondolerer til hele familien og alle rundt Joachim

Jeg tenner et lys for deg.

Kondolerer så masse til nærmeste pårørende♥️ Så ufattelig trist og så altfor tidlig! En så blid og hyggelig mann skal man lete lenge etter! Det gode humøret ditt og smilet ditt var alltid like hyggelig å se igjen de gangene du hilste når jeg var innom meny eller møtte på deg borti veien her ♥️ Hvil i fred kjære venn! Vi ses igjen en dag

Kjære Joachim Det var med sjokk jeg fikk beskjed av min bror som er samboer med Juliane at du ikke er her blant oss mer. Jeg traff deg ved noen familiesammenkomster og likte deg veldig godt med en gang. For en flott og sjarmerende mann du er! Engasjert og inkluderende. Det er ufattelig trist at du ikke er her lenger. Tenker masse på familien❤️ Vær sterke å ta vare på hverandre så godt dere kan i sorgen og savnet❤️ Heidi Eckhardt Sundby

Kjære Joachim... Brosjan som du kalte meg for ved noen anledninger..og gammer'n i andre anledninger At du er borte er ufattelig og uvirkelig. Vi er i sjokk, og dette her blir evig vanskelig å fordøye. Ord blir fattige. Tusen takk for at du var så inkluderende mot meg, og takk for alle samtalene vi hadde. Du var en snill onkel, kul svoger, men også en venn jeg gledet meg til å bl enda bedre kjent med. I dine gjenkjennelige hvite tennissokker, dress med vest, sløyfe, velfrisert hår og skjegg, viste du en trygghet på en ydmyk måte i sosiale sammenhenger, der latter, inkludering og engasjement i ulike samtaleemner var noen av dine mange styrker. Ufattelig at du er borte fra familie, venner og kollegaer. Dypt savnet, høyt elsket. Klem fra Tom Eirik

Kjære Joachim, min fantastiske nevø! Hvorfor er du ikke her hos oss lenger Det sies at vi ikke vet hva morgendagen bringer, og nå er jeg glad for at det er sånn. Hvordan kunne jeg eller noen av alle dine kjære klare å leve med å vite at du skulle forlate oss nå Du sovnet fra oss mens du fortsatt var helt i begynnelsen av livet. Helt uforståelig, helt ufattelig og helt meningsløst. Du var alltid i gnistrende humør, smilende, livlig, tilstedeværende og varm. Jeg savner deg. Tusen takk for alle feiringer vi har hatt Tusen takk for alle julehøytider(fantastiske 1.juledagsbruncher:-) Tusen takk for herlige ferieturer med hele vår nærmeste familie:-) Tusen takk for de kveldssene samtaler om livet og kjærligheten på disse turene. Du vil aldri mer kalle meg Sjonkel, men jeg vil alltid huske deg for det. Jeg savner deg Tusen takk for at du har beriket mitt liv, Joachim. Hjertet ditt ville ikke mer. Hvil nå. God klem fra sjonkel Victor

Kjære fantastiske Joachim. Veit ikke lenger hva jeg skal si Men jeg vil gjerne takk deg for alt du har lært meg, og alle de utallige stenge vaktene vi har hatt samme! Det vil aldri bli det samme lenger❤️ Tusen takk for mange gode samtaler og all hjelpen jeg har fått! Ord kan ikke beskrive hvor mye savnet etter deg er, men en ting er sikkert jeg skal kommer meg gjennom det sammen med gjengen vår. Jeg skal gå på jobb og minnes alt du gjorde for meny og alt du har lært meg, selv om hverdagen aldri vil bli det samme! Hvil i fred kjære kollega og venn! Du vil bli dypt savnet! ❤️❤️

Så uendelig trist. Så altfor tidlig. Ditt smil, din imøtekommenhet, din væremåte. Du vil bli savnet. Hvil i fred❤️

Det hele er uvirkelig og ord blir fattige ❤️ Du er høyt elsket og du vil bli savnet. Min dypeste medfølelse går til familien ❤️

Joachim Selv om vi ikke hadde mye kontakt de siste årene er dette vanskelig å takle. Ufattelig å vite at det ikke lenger vil være mulig å sees igjen. Jeg vil uansett alltid ta vare på våre mange gode minner sammen fra "gamledager". Husker spesielt Camp Refugee på Trandum, hvor vi begge trakk oss tilbake til huset når man egentlig skulle sove ute under åpen himmel i kalde minusgrader. Vi var nok enige om at det kunne andre ta seg av.. :) Det er tydelig at du vil bli savnet av veldig mange og jeg sender mine tanker til alle berørte, spesielt til de som stod deg nærmest.