Det er noen som vil ha en spesiell plass i våre hjerter.
Jeg tenker tilbake på ungdomstida vår på tidlig 80 tallet. Ei tid, da vi, en gjeng unggutter reiste rundt til hverandres foreldre og innkvarterte oss, og beslagla kjellere med bandutstyr og rockeband.
Ikke bare beslagla vi husene med hauger av høyttalere og utstyr innimellom møbler, men vi fikk lov å la utstyret stå urørt fra måned etter måned, ferdig oppstilt til neste gang.
Man har tenkt på det mange ganger. For noen fantastisk rause og forståelsesfulle personer dere var, som lot oss få lov til å utfolde oss i det bråket -og å få skape noe sammen, -og drømme om å bli noe.
Så flott å la oss få lov å få disse opplevelsene.
Selv måtte dere sikkert ta sats for å hoppe over ting fra rom til rom, gjennom kaoset vi la igjen etter oss. Og ikke minst i bråket av musikk gjennom vreng-pedaler og PA-anlegg i lange perioder. Musikken som vi var så glad i, var vel temmelig høy og musikkvalget var med sikkerhet ikke like vakkert for dere. Sikkert spesielt å måtte komme seg igjennom når rulleteksten måtte leses under dagsrevyen.
Men i dette intense bråket, ble vi alltid møtt med smil og varme, -alltid raushet og flotte ord, omtanke og god mat. Disse opplevelsene av entusiasme og glede, vil jeg minnes som det flotteste jeg fikk opplevde i min ungdomstid. Den lærdommen og de flotte minnene tok jeg med meg videre, både i møte med voksne og barn - og spesielt i situasjoner med barns mestring osv. Og jeg har fortsatt glede av instrumentet som jeg fikk øve på den gangen.
Marit, du var en slik flott person, -en helt spesiell person, -en av våre flotte foreldre, og jeg skulle så gjerne ha fått takket deg for hvor mye det betydde for meg.
Hvil i fred
Vis mer
Vis mindre