Asbjørg Amblie

  • Født: 2. november 1937
  • Død: 14. april 2020

Vår inderlig kjære og umistelige Asbjørg.

Mamma ble født 2/11-37 som den yngste av 9 søsken og vokste opp på en liten gård i Skaugdalen i Rissa. Du vokste opp med overflod av kjærlighet fra foreldre og ikke minst 8 eldre søsken, Malmfrid og Arne som var eldst i søskenflokken var 17 år da du kom til verden. Du har flere ganger fortalt meg at du spurte mormor om ikke du også kunne bli storesøster, men fikk da svaret at – det holdt med 9!! Og som den yngste i søskenflokken blir man kanskje aldri helt voksen; du har fortalt om den gangen du, som voksen, og storesøster Malmfrid skulle handle på nærbutikken i Skaugdalen. Da dere skulle pakke varene syntes hun det var best å bære eggene selv!! Oppveksten din var preget av mye sang og musikk og ikke minst den kristne troen, og begge disse tingene har du båret med deg resten av livet. Som de to yngste søsknene lå du og Margit i senga og sang duett. Og med Hjørdis på piano ble dere en trio som opptrådte mye sammen. Når dere skulle øve inn en ny sang, spilte Hjørdis den på pianoet et par ganger og spurte; Kainn de dein no? Du har også fortalt at det nok flere ganger hendte at du og Margit som de to minste hadde lagt dere på loftet for kvelden mens de eldre søsknene skulle øve inn en flerstemt korsang nede i stua. Neste morgen kom dere to ned og kunne stemmene bedre enn de eldre søsknene. Du var bare 3 år da krigen brøt ut, og det du husket best fra den perioden var de russiske krigsfangene som tyskerne holdt i bedehuset ikke langt fra gården. Dere ble kjent med noen av dem og ga dem også mat. Du vokste opp, og på somrene hjalp dere mye til på gården med slåttonn og luking i grønnsaksåkeren. Du var også flere somre i Lensvika og plukket jordbær. I 1955-1956 gikk du på Fredly folkehøyskole hvor du hadde et flott år og fikk flere gode venninner som du holdt kontakten med livet ut. En av lærerne dine foreslo at du skulle søke lærerskolen, og slik ble det. Etter 1 år hjemme på gården hvor du hjalp til der det trengtes, startet du i 1957 på Levanger Lærerskole hvor du tilbrakte 4 fine år. Også fra denne tiden fikk du mange gode venner som du satte stor pris på å treffe igjen når det ble arrangert jubileer eller når dere klarte å få til treff utenom. Margit og du bodde sammen 3 av årene på Levanger, det 1. året på felles hybel, de 2 siste på hver deres hybel men i samme hus. Du kom som nyutdannet lærer til Slåstad høsten 1961. Du og Margit dro først til søster Hjørdis i Oslo, og Margit hadde tenkt hun kunne være med deg til Slåstad, men du ville ikke ha følge, eller barnepike som du kalte det…..Du både jobbet og bodde på Gamleskolen i starten og elsket fra 1. stund yrket ditt. Om ikke så altfor lenge møtte du, via felles bekjente, en kjekk ung mann som het Knut. Dere ble et par, noe flere av oss her er veldig glad og takknemlig for…. Dere giftet dere 1/8-64 og bodde i starten sammen på skolen. I 1965 byde dere hus på den mest fantastiske tomta i Slåstad og omegn og 27/6-66 kom jeg til verden. Familien din har alltid betydd veldig mye for deg. Storfamilien med 8 søsken og etter hvert svogere, svigerinner og mange tantebarn som du elsket å være sammen med. Dere søsknene hadde alltid et godt forhold og satte stor pris på å samles når det var ferietid (ettersom du og Margit var på Østlandet, de andre i Trøndelag). Senere ble det pappa og jeg som var den nærmeste familien din (+ tante Margit som ofte tok turen fra Nannestad i helgene). Du har alltid vært en omsorgsfull og inderlig god mamma som viste mye kjærlighet. Og jeg som enebarn fikk i rikt monn av både kjærlighet og oppmerksomhet fra dere begge, hadde alt jeg trengte, men ble samtidig opplært til nøysomhet. Når du og pappa etter hvert fikk 4 friske, flotte barnebarn – var det toppen av lykke. Viktoria som 1. barnebarn ble født i 1995, Sunniva i 1997, Håkon i 2000 og Maria i 2007. Du og pappa elsket å være sammen med barnebarna; når vi ofte kom på besøk til Slåstad el når dere kom til oss på Høybråten el fra august 1999 på Frogner. Eller når vi var sammen på sommer- eller påskeferie i Trøndelag. ¨ Når barnebarna kom til Slåstad, etter hvert også alene, ble det baking, spill, puslespill, tegning, sang og musikk, turer i skogen, båtturer på Dølisjøen, turer til Østgarden for å hilse på to – og firbeinte, prat og kos og mye mer. Mye kjærlighet og omsorg og alltid noe godt på lur (sjokolade i skuffen og is i fryseren). Du elsket å ta bilde av ungene, ofte sammen med en av de mange fine blomstermotivene dere hadde på tomta. Ingen tvil om at barn og blomster var dine yndlingsobjekter! Du elsket blomster og dere hadde ei stor tomt som ga uante muligheter i så måte. Du og pappa tilbragte mange timer utendørs, og koste dere med å holde blomster, busker og ellers alt som vokste i den skjønneste orden. Det var ikke få år at du begynte å så frø innendørs allerede i februar, noe jeg også prøvde meg på etter hvert. Ingen tvil om at jeg har arvet din interesse og lidenskap for blomster og planter. Du og pappa var veldig flinke til å samarbeide om oppgaver både ute og inne. Enten det gjaldt oppgaver i forbindelse med husbyggingen i 1965, senere vedlikeholdsprosjekter i huset som å legge parkett, fliser på badet og trekking av stoler, sørge for å få inn ved til vinteren eller mer dagligdagse gjøremål ute og inne. Du var generelt veldig glad i naturopplevelser, noe dere hadde i rikt monn hjemme ved Dølisjøen, når dere gikk turer i skogen el tok en tur ut med båten. Alle ferier i Trøndelag medførte også mange flotte naturopplevelser som du satte stor pris på; en ski – el fottur til familiens hytter i Gåslonen eller en topptur til Heia hvor du fikk flott utsikt ned til gården. Eller en biltur ut til Fosens fantastiske skjærgård. På vei til og fra Trøndelag ble det flere stopp på Ringebufjellet eller i Fordalen, Singsås hvor Hjørdis og Jostein hadde hytte. Sommerferieukene på Vestlandet, Sørlandet og nordover til Bodø ga mange fine opplevelser, og etter hvert fikk dere også tatt Hurtigruta fra Trondheim til Tromsø i nydelig sommervær. Noen utenlandsturer fikk du også vært på, bl.a. Tenerife sammen med pappa, meg og tante Oddlaug og en minneverdig busstur til Nederland. Blomsteparken Keukenhof litt uten for Amsterdam ble nok det største høydepunktet for en blomterelsker som deg, Du har mange fantastiske bilder derfra. Sang og musikk, kombinert med den kristne troen har vært en stor og viktig del av livet ditt. Du vokste opp med korsang og var med i kor både hjemme i Skaugdalen og på lærerskolen og du var også solist ved flere anledninger, bl.a. i flere brylluper i familien hvor du sang «Kjærligheten er det største» I Skarnes Blandakor var du trofast med i mange år, og jeg fikk også gleden av noen år der med fremførelsen av store kirkeverk som Juleoratoriet og Mozarts Requiem, samt Griegaften og mye mer. Du var også med i Musikklaget, var aktiv på Betania, Slåstad og gikk gjerne i Strøm kirke på gudstjeneste. Da du høsten 2012 plutselig fikk hjerneslag sørget du over at den sangstemmen du var vant med forsvant. Men du satt likevel igjen med enormt mange gode minner fra sangens verden. Kjære mamma, du hadde en sterk egenvilje, en egenskap både jeg og flere av mine har arvet. En egenskap som er god å ta med seg når livet ikke alltid er like enkelt… Noe du, men også vi som dine nærmeste har fått erfare de siste 7-8 årene. I oktober 2012 fikk du som lyn fra klar himmel hjerneslag, og da ventet en periode med opptrening hvor du bl.a. hadde 2 rekreasjonsopphold på Stange. Du var tålmodig, stod på og trente og ble etter hvert flink til å gå med rullator, men også litt uten hvis du hadde noe å støtte deg på. Men med lårbeinsbrudd i februar 2014 og diverse fall – og ikke minst en vond benskjør rygg fikk både du og pappa god bruk for tålmodigheten og pågangsmotet deres som jeg beundret mange ganger….. Jeg er også imponert over at du beholdt mye av det gode humøret ditt tross alt….. Da du falt igjen i februar 2017, kom du aldri hjem igjen til huset og tomta ved Dølisjøen som du elsket. Men som du alltid sa; du kunne bare lukke øynene og se for deg Dølisjøen…. Etterhvert fikk du et fint høstbilde fra Dølisjøen på veggen på sykehjemmet , og ikke minst så malte Håkon et vakkert vinterlandskap fra Dølisjøen som du fikk som julegave i 2018. Pappa flyttet inn i leilighet på Frogner i desember 2017, og i april 2018 flyttet du til Blaker Bo – og Omsorgssenter hvor du ble nesten nøyaktig 2 år. Her fikk du god pleie og omsorg på et nytt, fint sykehjem med lyse, åpne rom og fellesarealer og med kortere reiseavstand for oss som skulle besøke deg. Og nettopp besøkene ble høydepunkter for deg. Pappa som alltid har vært verdens mest trofaste og omsorgsfulle ektemann besøkte deg hver dag mens du var på sykehjemmet på Skarnes, og du fikk kommentarer på hvilken trofast kavaler du hadde! Han har også i en alder av 90-91 år kjørt de 25 minuttene til Blaker 4 ggr pr uke på besøk. Helt til siste slutt passet han på at du alltid hadde fine blomster på bordet, hadde med seg druer, jordbær og andre godsaker som du kanskje kunne ha lyst på. Han hadde nesten hver gang med seg et nytt fotoalbum som du gledet deg mye over å se i. Du sa ofte at du hadde tatt mange bilder, men hadde ikke ett for mye…. På den måten fikk du gjenopplevd veldig mange fine opplevelser med alle du var så glad i. Palmesøndag 5. april ble du syk og onsdag 8. april sendt til Ahus med høye infeksjonsverdier som viste seg å skyldes både nyrestein og nyresvikt. Jeg og pappa er uendelig takknemlig for at vi fikk besøke deg både 1. og 2. påskedag. Du lå mye med lukkede øyne, men merket at vi var der, og vi fortalte hvor glad vi var i deg, at vi tenkte mye på deg og ba for deg. Jeg sang salmer som jeg vet du var glad i, og flere av dem skal vi synge i kirka i dag. At Viktoria og Sunniva fikk vært lenge hos deg 2. påskedag er også veldig godt å tenke på. Du sovnet stille inn, uten smerter, natt til 14. april 2020. Vi var inderlig glad i deg og savnet er stort, men vi vet at du nå er hjemme i Himmelen og at du ikke lenger har vondt. Hvil i fred kjære mamma, vi møtes igjen!

Vår inderlig kjære og umistelige Asbjørg.

Mamma ble født 2/11-37 som den yngste av 9 søsken og vokste opp på en liten gård i Skaugdalen i Rissa. Du vokste opp med overflod av kjærlighet fra foreldre og ikke minst 8 eldre søsken, Malmfrid og Arne som var eldst i søskenflokken var 17 år da du kom til verden. Du har flere ganger fortalt meg at du spurte mormor om ikke du også kunne bli storesøster, men fikk da svaret at – det holdt med 9!! Og som den yngste i søskenflokken blir man kanskje aldri helt voksen; du har fortalt om den gangen du, som voksen, og storesøster Malmfrid skulle handle på nærbutikken i Skaugdalen. Da dere skulle pakke varene syntes hun det var best å bære eggene selv!! Oppveksten din var preget av mye sang og musikk og ikke minst den kristne troen, og begge disse tingene har du båret med deg resten av livet. Som de to yngste søsknene lå du og Margit i senga og sang duett. Og med Hjørdis på piano ble dere en trio som opptrådte mye sammen. Når dere skulle øve inn en ny sang, spilte Hjørdis den på pianoet et par ganger og spurte; Kainn de dein no? Du har også fortalt at det nok flere ganger hendte at du og Margit som de to minste hadde lagt dere på loftet for kvelden mens de eldre søsknene skulle øve inn en flerstemt korsang nede i stua. Neste morgen kom dere to ned og kunne stemmene bedre enn de eldre søsknene. Du var bare 3 år da krigen brøt ut, og det du husket best fra den perioden var de russiske krigsfangene som tyskerne holdt i bedehuset ikke langt fra gården. Dere ble kjent med noen av dem og ga dem også mat. Du vokste opp, og på somrene hjalp dere mye til på gården med slåttonn og luking i grønnsaksåkeren. Du var også flere somre i Lensvika og plukket jordbær. I 1955-1956 gikk du på Fredly folkehøyskole hvor du hadde et flott år og fikk flere gode venninner som du holdt kontakten med livet ut. En av lærerne dine foreslo at du skulle søke lærerskolen, og slik ble det. Etter 1 år hjemme på gården hvor du hjalp til der det trengtes, startet du i 1957 på Levanger Lærerskole hvor du tilbrakte 4 fine år. Også fra denne tiden fikk du mange gode venner som du satte stor pris på å treffe igjen når det ble arrangert jubileer eller når dere klarte å få til treff utenom. Margit og du bodde sammen 3 av årene på Levanger, det 1. året på felles hybel, de 2 siste på hver deres hybel men i samme hus. Du kom som nyutdannet lærer til Slåstad høsten 1961. Du og Margit dro først til søster Hjørdis i Oslo, og Margit hadde tenkt hun kunne være med deg til Slåstad, men du ville ikke ha følge, eller barnepike som du kalte det…..Du både jobbet og bodde på Gamleskolen i starten og elsket fra 1. stund yrket ditt. Om ikke så altfor lenge møtte du, via felles bekjente, en kjekk ung mann som het Knut. Dere ble et par, noe flere av oss her er veldig glad og takknemlig for…. Dere giftet dere 1/8-64 og bodde i starten sammen på skolen. I 1965 byde dere hus på den mest fantastiske tomta i Slåstad og omegn og 27/6-66 kom jeg til verden. Familien din har alltid betydd veldig mye for deg. Storfamilien med 8 søsken og etter hvert svogere, svigerinner og mange tantebarn som du elsket å være sammen med. Dere søsknene hadde alltid et godt forhold og satte stor pris på å samles når det var ferietid (ettersom du og Margit var på Østlandet, de andre i Trøndelag). Senere ble det pappa og jeg som var den nærmeste familien din (+ tante Margit som ofte tok turen fra Nannestad i helgene). Du har alltid vært en omsorgsfull og inderlig god mamma som viste mye kjærlighet. Og jeg som enebarn fikk i rikt monn av både kjærlighet og oppmerksomhet fra dere begge, hadde alt jeg trengte, men ble samtidig opplært til nøysomhet. Når du og pappa etter hvert fikk 4 friske, flotte barnebarn – var det toppen av lykke. Viktoria som 1. barnebarn ble født i 1995, Sunniva i 1997, Håkon i 2000 og Maria i 2007. Du og pappa elsket å være sammen med barnebarna; når vi ofte kom på besøk til Slåstad el når dere kom til oss på Høybråten el fra august 1999 på Frogner. Eller når vi var sammen på sommer- eller påskeferie i Trøndelag. ¨ Når barnebarna kom til Slåstad, etter hvert også alene, ble det baking, spill, puslespill, tegning, sang og musikk, turer i skogen, båtturer på Dølisjøen, turer til Østgarden for å hilse på to – og firbeinte, prat og kos og mye mer. Mye kjærlighet og omsorg og alltid noe godt på lur (sjokolade i skuffen og is i fryseren). Du elsket å ta bilde av ungene, ofte sammen med en av de mange fine blomstermotivene dere hadde på tomta. Ingen tvil om at barn og blomster var dine yndlingsobjekter! Du elsket blomster og dere hadde ei stor tomt som ga uante muligheter i så måte. Du og pappa tilbragte mange timer utendørs, og koste dere med å holde blomster, busker og ellers alt som vokste i den skjønneste orden. Det var ikke få år at du begynte å så frø innendørs allerede i februar, noe jeg også prøvde meg på etter hvert. Ingen tvil om at jeg har arvet din interesse og lidenskap for blomster og planter. Du og pappa var veldig flinke til å samarbeide om oppgaver både ute og inne. Enten det gjaldt oppgaver i forbindelse med husbyggingen i 1965, senere vedlikeholdsprosjekter i huset som å legge parkett, fliser på badet og trekking av stoler, sørge for å få inn ved til vinteren eller mer dagligdagse gjøremål ute og inne. Du var generelt veldig glad i naturopplevelser, noe dere hadde i rikt monn hjemme ved Dølisjøen, når dere gikk turer i skogen el tok en tur ut med båten. Alle ferier i Trøndelag medførte også mange flotte naturopplevelser som du satte stor pris på; en ski – el fottur til familiens hytter i Gåslonen eller en topptur til Heia hvor du fikk flott utsikt ned til gården. Eller en biltur ut til Fosens fantastiske skjærgård. På vei til og fra Trøndelag ble det flere stopp på Ringebufjellet eller i Fordalen, Singsås hvor Hjørdis og Jostein hadde hytte. Sommerferieukene på Vestlandet, Sørlandet og nordover til Bodø ga mange fine opplevelser, og etter hvert fikk dere også tatt Hurtigruta fra Trondheim til Tromsø i nydelig sommervær. Noen utenlandsturer fikk du også vært på, bl.a. Tenerife sammen med pappa, meg og tante Oddlaug og en minneverdig busstur til Nederland. Blomsteparken Keukenhof litt uten for Amsterdam ble nok det største høydepunktet for en blomterelsker som deg, Du har mange fantastiske bilder derfra. Sang og musikk, kombinert med den kristne troen har vært en stor og viktig del av livet ditt. Du vokste opp med korsang og var med i kor både hjemme i Skaugdalen og på lærerskolen og du var også solist ved flere anledninger, bl.a. i flere brylluper i familien hvor du sang «Kjærligheten er det største» I Skarnes Blandakor var du trofast med i mange år, og jeg fikk også gleden av noen år der med fremførelsen av store kirkeverk som Juleoratoriet og Mozarts Requiem, samt Griegaften og mye mer. Du var også med i Musikklaget, var aktiv på Betania, Slåstad og gikk gjerne i Strøm kirke på gudstjeneste. Da du høsten 2012 plutselig fikk hjerneslag sørget du over at den sangstemmen du var vant med forsvant. Men du satt likevel igjen med enormt mange gode minner fra sangens verden. Kjære mamma, du hadde en sterk egenvilje, en egenskap både jeg og flere av mine har arvet. En egenskap som er god å ta med seg når livet ikke alltid er like enkelt… Noe du, men også vi som dine nærmeste har fått erfare de siste 7-8 årene. I oktober 2012 fikk du som lyn fra klar himmel hjerneslag, og da ventet en periode med opptrening hvor du bl.a. hadde 2 rekreasjonsopphold på Stange. Du var tålmodig, stod på og trente og ble etter hvert flink til å gå med rullator, men også litt uten hvis du hadde noe å støtte deg på. Men med lårbeinsbrudd i februar 2014 og diverse fall – og ikke minst en vond benskjør rygg fikk både du og pappa god bruk for tålmodigheten og pågangsmotet deres som jeg beundret mange ganger….. Jeg er også imponert over at du beholdt mye av det gode humøret ditt tross alt….. Da du falt igjen i februar 2017, kom du aldri hjem igjen til huset og tomta ved Dølisjøen som du elsket. Men som du alltid sa; du kunne bare lukke øynene og se for deg Dølisjøen…. Etterhvert fikk du et fint høstbilde fra Dølisjøen på veggen på sykehjemmet , og ikke minst så malte Håkon et vakkert vinterlandskap fra Dølisjøen som du fikk som julegave i 2018. Pappa flyttet inn i leilighet på Frogner i desember 2017, og i april 2018 flyttet du til Blaker Bo – og Omsorgssenter hvor du ble nesten nøyaktig 2 år. Her fikk du god pleie og omsorg på et nytt, fint sykehjem med lyse, åpne rom og fellesarealer og med kortere reiseavstand for oss som skulle besøke deg. Og nettopp besøkene ble høydepunkter for deg. Pappa som alltid har vært verdens mest trofaste og omsorgsfulle ektemann besøkte deg hver dag mens du var på sykehjemmet på Skarnes, og du fikk kommentarer på hvilken trofast kavaler du hadde! Han har også i en alder av 90-91 år kjørt de 25 minuttene til Blaker 4 ggr pr uke på besøk. Helt til siste slutt passet han på at du alltid hadde fine blomster på bordet, hadde med seg druer, jordbær og andre godsaker som du kanskje kunne ha lyst på. Han hadde nesten hver gang med seg et nytt fotoalbum som du gledet deg mye over å se i. Du sa ofte at du hadde tatt mange bilder, men hadde ikke ett for mye…. På den måten fikk du gjenopplevd veldig mange fine opplevelser med alle du var så glad i. Palmesøndag 5. april ble du syk og onsdag 8. april sendt til Ahus med høye infeksjonsverdier som viste seg å skyldes både nyrestein og nyresvikt. Jeg og pappa er uendelig takknemlig for at vi fikk besøke deg både 1. og 2. påskedag. Du lå mye med lukkede øyne, men merket at vi var der, og vi fortalte hvor glad vi var i deg, at vi tenkte mye på deg og ba for deg. Jeg sang salmer som jeg vet du var glad i, og flere av dem skal vi synge i kirka i dag. At Viktoria og Sunniva fikk vært lenge hos deg 2. påskedag er også veldig godt å tenke på. Du sovnet stille inn, uten smerter, natt til 14. april 2020. Vi var inderlig glad i deg og savnet er stort, men vi vet at du nå er hjemme i Himmelen og at du ikke lenger har vondt. Hvil i fred kjære mamma, vi møtes igjen!

Bestill blomster

Gi en minnegave