Morten Strømberg

Kjære Morten! Vi fikk en uendelig trist beskjed sent om kvelden 27. april. Du er borte. Ikke til å fatte at vi ikke lenger får se deg, snakke med deg eller klemme deg. Savnet og sorgen er ubeskrivelig stor. Du døde i Mexico etter en tids sykdom, hjertet ditt ville ikke mer. Du var den gode gutten vår, alltid snill og velmenende, og ville alle vel. Familien vil alltid huske deg med kjærlighet og gjemme på de gode minnene. Til tider kunne det være vondt å være mammaen din Morten, og jeg forstod ikke alle valgene du tok i livet. Alle var dessverre ikke like bra, spesielt at du ikke tok bedre vare på helsen din. Jeg skulle ha passet bedre på deg. Du var ikke en A4 person og hadde mange utfordringer i livet, men du har også hatt et veldig spennende liv og opplevd mye. Utferdstrangen din har alltid vært stor, og hvor enn du var i verden knyttet du nye bekjentskaper og fikk mange god venner. Din store lidenskap var Rock, til tider ganske heavy og litt skremmende for oss i begynnelsen. Du overtalte meg tidlig til å være med på Kiss konsert i Gøteborg. I propellfly reiste du, jeg og din fetter, til det som ble starten på din store og livslange interesse. Innrømmer gjerne at det ikke var min type musikk og var redd for at hørselen ikke skulle komme tilbake. Men det gikk bra. Du var en igangsetter med tusenvis av ideer, tidlig ute med det meste. Bygde din egen skateboardrampe lenge før vi skjønte hva det var. Arrangerte store konserter, åpnet restauranter, listen er lang. Du vil bli dypt savnet av oss alle. Småjentene våre Johanne, Leonora og Othilie er veldig lei seg. For dem var du den morsomme onkelen som overøste dem med gaver og gjerne ga dem is rett før de skulle spise middag selv om jeg sa nei. For Nina og Fredrik var du den kule storebroren som du beskyttet og var veldig glad i, noe som var veldig gjensidig. Lillebror Fredrik og hans samboer Hanne fløy med en gang fra Bogota, hvor Fredrik jobber på ambassaden, til Mexico for å ta deg med hjem til oss. Det var ekstra vondt og en stor påkjenning at du var så langt borte når du døde. Men nå er du kommer du hjem så vi får tatt farvel med deg. Tilbake er det de gode minnene som huskes best. Det er også til stor trøst at Kenneth, din gode venn, var sammen med deg i ukene før du ble borte. Du uttrykte stor takknemlighet og sa at du ikke ville klart deg uten han den siste tiden da du var syk. Vi er også dypt takknemlige for at du slapp å være alene i denne perioden. En stor trøst i den dype smerten er alle hilsener og omtanke som dine mange venner har skrevet på facebooksiden din. Vi er overveldet over hvor mange som var glade i deg og som vil savne deg dypt. Så til alle dine venner , takk for alle varme tanker, ord og gode minner dere har delt som får oss til å forstå hvor spesiell du var for mange. Hvil i fred kjære gutten min, jeg gjemmer deg i hjertet mitt for alltid. Mamma