Ord til mormor
Kjære mormor, først vil vi takke deg for alt du har vært for oss i alle år. Vi har ikke ett eneste dårlig minne med deg, når vi var sammen med deg var alt positivt med hyggelig stunder uansett hvor vi var.
Vi var jo så heldig å ha deg som nabo når vi bodde hjemme hos mamma og pappa, turen over til deg var veldig kort og den ble flittig brukt hele døgnet bortsett i fra når vi så du hadde slukket lyset og lagt deg for kvelden. Vi ble skjemt bort med gode middager, lunsjer, frokoster og ikke minst vaflene du laget til oss om eftaen/kvelden. Med hjemmelaget eplesyletøy og Hotel Cæsar. Vi husker godt når du sa at vi kunne komme til deg å spise middag etter vi kom hjem fra skolen, du sa alltid i fra dagen før så vi skulle ha det friskt i minne vil jeg anta. Favoritten vår var kjøttkaker med kokte poteter og makaronistuing, det savner vi.
Du var veldig interessert i sport, du fulgte godt med oss på fotball, ski, sykling, amerikansk fotball og mye mer. Du var til å med på treninger. Du har vært en god støttespiller, særlig når det buttet litt. Du hadde ett stort og godt hjerte og trøstet oss når vi trengte det.
Juleforberedelsene var din og Arne August sin tradisjon. Dere kokte smultringer så det lå feit røyk over Rådyrvegen 11, juletreet ble pyntet tradisjonen tro lillejulaften. Dette var noe dere storkoste dere med og den arven har du klart å brenne fast i Arne August.
Mormor delte historier om oppveksten i Feiring og hvordan det var å vokse opp der i gode og harde tider, dette var noe hun og Arne August delte. Spesielt under ettermiddagskaffen. Spesielt en historie husker Arne August godt. Mormor fortalte om den gangen gårdsgutten jaget mormor og søsknene hennes med øks over tunet, noe dem da synes var gøy men sett i ettertid var vel egentlig dette litt mere alvorlig.
Vi var ofte med deg på hytta, det faste stoppestedet langs Mjøsa med vafler fra den faste matboksen var høydepunktet på tur oppover. Det var godt med en stopp, for du var ikke av den typen som oversteg fartsgrensen. Når vi kom fram var gleden stor å vi kunne nesten ikke vente med å komme oss opp til fiskevannene, da skulle abbor `n sikres. Når vi er inne på abbor, må en episode nevnes. Vi sto og fisket ved Hotellet på Venabu en sommerkveld, duppen gikk under og gleden var stor. Det var også fisken. Vi sveivet fisken innover mot land, en stor abbor skreik vi alle 3. Når vi nesten hadde fisken på land, så glapp den. Men da skjedde noe vi aldri vil glemme, mormor løp ut i vannet med skoa på for å prøve å få tak i fisken. Hverken vi eller mormor skjønte noen ting av før hun og vi innså at hun sto 5 meter ut i vannet. Vi lo så vi skreik alle 3, eller kanskje til og med fisken lo. For ett syn. Da er du glad i sprøstekt abbor. Vi hadde uttalelige timer med fisking på hytta på Venabygsfjellet, du var ofte med oss og om vi var alene kom du alltid oppom oss med en liten godbit eller mat. En som alltid var en fast følgesvenn for deg og oss på fjellet var Briko, han var en trofast kamerat som var livredd sauer og glad i å legge seg på plassene i stua hvor han ikke fikk lov. Dere to var omtrent akkurat like stae. Du storkoste deg på Venabu, der vil du alltid være med oss.
En som både du og vi ble veldig glade i, var Bjørn. En stødig mann med ett stort hjertet som du delte veldig mye med. Han ble vel en ekstra Bestefar for oss, han delte ut gode klemmer og han var veldig interessert i å høre hvordan det var med oss alle. Han kledde rollen som «vennen» din veldig godt og dere satte stor pris på hverandre begge to.
Nå nærmer vi oss slutten på talen, å da vil vi igjen nevne ditt store hjerte. Du var alltid der for de som ikke hadde det så bra eller som trengte det mest, det var aldri noe forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Som er en fin lærdom å ta med seg.
Tusen takk for alt kjære mormor, du vil alltid ha en stor plass i hjertene våre og vil alltid være med oss uansett hvor vi er.
Arne August og Nils Oskar
Vis mer
Vis mindre