Astrid Skovseth

Ord til mormor Kjære mormor, først vil vi takke deg for alt du har vært for oss i alle år. Vi har ikke ett eneste dårlig minne med deg, når vi var sammen med deg var alt positivt med hyggelig stunder uansett hvor vi var. Vi var jo så heldig å ha deg som nabo når vi bodde hjemme hos mamma og pappa, turen over til deg var veldig kort og den ble flittig brukt hele døgnet bortsett i fra når vi så du hadde slukket lyset og lagt deg for kvelden. Vi ble skjemt bort med gode middager, lunsjer, frokoster og ikke minst vaflene du laget til oss om eftaen/kvelden. Med hjemmelaget eplesyletøy og Hotel Cæsar. Vi husker godt når du sa at vi kunne komme til deg å spise middag etter vi kom hjem fra skolen, du sa alltid i fra dagen før så vi skulle ha det friskt i minne vil jeg anta. Favoritten vår var kjøttkaker med kokte poteter og makaronistuing, det savner vi. Du var veldig interessert i sport, du fulgte godt med oss på fotball, ski, sykling, amerikansk fotball og mye mer. Du var til å med på treninger. Du har vært en god støttespiller, særlig når det buttet litt. Du hadde ett stort og godt hjerte og trøstet oss når vi trengte det. Juleforberedelsene var din og Arne August sin tradisjon. Dere kokte smultringer så det lå feit røyk over Rådyrvegen 11, juletreet ble pyntet tradisjonen tro lillejulaften. Dette var noe dere storkoste dere med og den arven har du klart å brenne fast i Arne August. Mormor delte historier om oppveksten i Feiring og hvordan det var å vokse opp der i gode og harde tider, dette var noe hun og Arne August delte. Spesielt under ettermiddagskaffen. Spesielt en historie husker Arne August godt. Mormor fortalte om den gangen gårdsgutten jaget mormor og søsknene hennes med øks over tunet, noe dem da synes var gøy men sett i ettertid var vel egentlig dette litt mere alvorlig. Vi var ofte med deg på hytta, det faste stoppestedet langs Mjøsa med vafler fra den faste matboksen var høydepunktet på tur oppover. Det var godt med en stopp, for du var ikke av den typen som oversteg fartsgrensen. Når vi kom fram var gleden stor å vi kunne nesten ikke vente med å komme oss opp til fiskevannene, da skulle abbor `n sikres. Når vi er inne på abbor, må en episode nevnes. Vi sto og fisket ved Hotellet på Venabu en sommerkveld, duppen gikk under og gleden var stor. Det var også fisken. Vi sveivet fisken innover mot land, en stor abbor skreik vi alle 3. Når vi nesten hadde fisken på land, så glapp den. Men da skjedde noe vi aldri vil glemme, mormor løp ut i vannet med skoa på for å prøve å få tak i fisken. Hverken vi eller mormor skjønte noen ting av før hun og vi innså at hun sto 5 meter ut i vannet. Vi lo så vi skreik alle 3, eller kanskje til og med fisken lo. For ett syn. Da er du glad i sprøstekt abbor. Vi hadde uttalelige timer med fisking på hytta på Venabygsfjellet, du var ofte med oss og om vi var alene kom du alltid oppom oss med en liten godbit eller mat. En som alltid var en fast følgesvenn for deg og oss på fjellet var Briko, han var en trofast kamerat som var livredd sauer og glad i å legge seg på plassene i stua hvor han ikke fikk lov. Dere to var omtrent akkurat like stae. Du storkoste deg på Venabu, der vil du alltid være med oss. En som både du og vi ble veldig glade i, var Bjørn. En stødig mann med ett stort hjertet som du delte veldig mye med. Han ble vel en ekstra Bestefar for oss, han delte ut gode klemmer og han var veldig interessert i å høre hvordan det var med oss alle. Han kledde rollen som «vennen» din veldig godt og dere satte stor pris på hverandre begge to. Nå nærmer vi oss slutten på talen, å da vil vi igjen nevne ditt store hjerte. Du var alltid der for de som ikke hadde det så bra eller som trengte det mest, det var aldri noe forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Som er en fin lærdom å ta med seg. Tusen takk for alt kjære mormor, du vil alltid ha en stor plass i hjertene våre og vil alltid være med oss uansett hvor vi er. Arne August og Nils Oskar

Da har dagen kommet hvor jeg skal ta et endelig farvel med deg Mor Astrid. Du ble 89år og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk 47 av de sammen med deg. Fra barndommen er det fullt med gode minner; Alle besøkene i Rådyrveien, alle turene til Venabygdsfjellet, Birkebeinersuppe og Birkebeinern, samt turen til Kreta jeg fikk til min konfirmasjon for å nevne noen. I Rådyrveien var det alltid godt å komme og være; kassa med lekebilene nederst i det høye skapet, alltid god mat, hjemmelaget saft, hjemmelaget syltetøy/gele og verdens beste brød. Du utnyttet ressursene og lagde de beste ting, men noen ganger dro du det litt langt. Sur mjølk ble aldri min favoritt, men det ble vafler til slutt og de var helt topp. Venabygdsfjellet var din favoritt og den har du klart å videreføre til meg og mine; Campingvogn, senere hytta, den orange sekken, den gule og orange lille termosen med kakao eller varm solbærsaft, påskelabyrinten på radion, på med vaselin i ansiktet (måtte ikke bli solbrent..), ut på tur hele dagen. Det er nok alle skiturene jeg husker best. Å crosse rundt på fjellet med Upsi foran var det artigste jeg visste. Birkebeinersuppe og Birkebeinern ble også et årlig høydepunkt; Du var en av damene som stilte opp, laget suppe til kara og sto på fjellet år etter år og serverte. Jeg fikk være med om jeg hadde lyst og det hadde jeg jo alltid. Det store spenningsmomentet husker jeg alltid var; Hvem kommer først Tronsmoen, Ingvar Halvorsen, Bunæsn.. Så var det å vente på den ene EVSern etter de andre og en av de varn Far. Du har fortalt at det var stor stas å kunne fortellen Far på suppestasjonen at dere hadde blitt besteforeldre, den marsdagen i 74 hvor jeg kom til verden. Du sto der også da jeg debuterte på ski over fjellet, da også med birkebeinersuppe og verdens beste brød. Den gaven som ga mest inntrykk i min konfirmasjon var Kretaturen jeg fikk av dere. Det var tårer i øya da en endelig skulle få reise til Syden. Tante, du og jeg på tur. Et minne som sitter igjen fra den turen var da dere damene bleika håret mitt. Sitronsaft og sol gjorde susen. Om det var noen innertier vet jeg ikke, men moro var det. I voksenlivet mitt har du vært en god samtalepartner, en jeg kunne si alt til, min ventil. Jeg kunne bare stikke innom; en kaffekopp, litt småkaker og så gikk praten om alt og ingenting. Du var opptatt av hva jeg drev med. Etter hvert også hva Vetle og Tobias drev med og hvordan det gikk med de. At Tobias gikk skirenn var stas og innimellom husket jeg på å sende et bilde fra løypa, noe jeg vet du satte pris på. Ofte ble det litt snakk om idrett, en interesse vi delte. Husker en gang vi kom inn på våre egne prestasjoner hvor du litt stolt og flirfullt fortalte at du hadde 3.plass fra Feiringmesterskapet i utfor. Jeg ble veldig nysgjerrig, detta hørtes ut som ektremsport.. Dere starta visst litt ovafor Bjønndalen og kjørte gjennom skauen ned til målgang ved Pynten. Jeg får et lite smil om munnen når jeg ser for meg vesle deg på huk mellom granlegga rett ned mot fjordn. At det var bare 3 med i klassen gjorde ingenting Du var en person som sto bak og sørget for at det fungerte godt; maten klar, sekken pakket, ryddig og rent. Du var samlende; Ganske unikt at jeg fikk bli kjent med de du jobbet med på Stensby og Biltilsynet, og for ikke snakke om alle søsknene dine med sine respektive og barn. Jeg er så takknemlig og i dyp respekt for at du brydde deg så mye om meg. Du var ikke så stor av vekst, men for meg har du vært en Bauta. Hvil i fred nå Mor Astrid! Oddbjørn