Asbjørg Margrethe Knutsen

Asbjørg ble født 10. mai 1926 og vokste opp på et lite småbruk på Finstad i Eidsvoll. Her bodde hun sammen med mor og far Dambakken og etter hvert sin 2 år yngre bror Erling. Der dyrket de jorda og hadde bl.a. høner, hund og selvfølgelig en hest. Hesten var både en viktig ressurs i driften av bruket og et kjært familiemedlem. Stor var sorgen og frustrasjonen, når tyskerne kom på 40-tallet og beslagla hesten. Det ble kroken på døra for drift av småbruket. Asbjørg fant seg fort jobb. Hun jobbet mange år som medarbeider for fotograf Lars Bry hos Bry & Skuggedal i Sundet. Etter krigen giftet hun seg med Gunnar Knutsen og tok etternavnet Knutsen. Gunnar var stasjonsbetjent på Bøn og de fikk leid seg ett rom i en relativt stor bolig på Bøn. Det var hele 4 leietakere i huset, i tillegg til eieren, som hadde tilhold der. Alle «leiligheter» uten innlagt vann. Etter noen år, fikk de anledning til å kjøpe ut huset, Kildal, og startet et langvarig prosjekt med oppussing og utvidelser. Bl.a. manuell utgraving av kjeller under hele huset. I 1949 kom Odd til verden og i 1956 ble Gunn født. Asbjørg måtte finne seg jobb nærmere hjem og familie og ble snart en betrodd medarbeider hos landhandler Julsrud på Bøn. Mor og far Dambakken flyttet på sine eldre dager også til Bøn og Asbjørg brukte en stor del av ressursene sine på omsorg og pleie for dem. Når barna ble selvgående og økonomien bedre, reiste Asbjørg og Gunnar mye rundt i Norge. Med turer i fjellet på ski og til fots. Fevik ble et favorittsted i sommerferiene og om høsten gikk turen ofte til Ringebu og moltesanking. Også flere utenlandsturer og Svalbard ble det anledning til. Både Asbjørg og Gunnar var ivrige i friidrett og mangeårige bronsje, sølv og gullmerker, resulterte i både friidrettstatuetten og ble til slutt hedret med tinnkrus som medlemmer i statuett klubben. Når landhandelen på Bøn ble nedlagt, tok Asbjørg jobb som butikk ansvarlig på Mobil stasjonen i Sundet. Der ble hun i 20 år, helt til hun gikk av med pensjon i 1992. I 1999 døde Gunnar og Asbjørg måtte forlate sitt kjære Kildal. Hun hadde imidlertid forberedt alderdommen godt og stod først i køen for valg av ny leilighet i Eldres Boligbyggelag, «Kornetten» på Råholt. Her hadde hun 20 gode år, med hyggelig omgang med jevnaldrende venner. Hun var flittig deltaker i Gågruppa som hadde utgangspunkt fra Gladbakk Bosenter. Hun gikk ofte sammen med langt yngre deltakere og ble kalt for «fjellgjeita». Helt til hun på en av turene falt og brakk lårbeinet. Etter operasjon på AHUS kom hun seg imidlertid på beina igjen og klarte seg godt i Kornetten i flere år. I 2019 falt hun igjen, denne gang på stuegulvet hjemme og det ble starten på flere brudd og flere fall. Til slutt var det ingen annen råd enn å søke sykehjemsplass. Det ble selvfølgelig en stor nedtur i forhold til det aktive livet hun hadde levd så langt. Men hun innså etter hvert at når hun ikke klarte seg selv lenger, kunne hun ikke fått det bedre enn på Vilberg Omsorgssenter. Pleierne der ble hennes nye venner og seinest den siste dagen hun levde, uttrykte hun stor takknemlighet til dem alle og sin nærmeste familie. Noen av de siste ordene hun sa var «dette har vært en SÅ hyggelig dag».