Kjell Fossum

Hvil i fred.

Kjære farfar

Jeg har lyst til å begynne med noen fine ord fra Odd Nordstoga sin sang, En farfar i livet:

En farfar sitt fang det er godt å ha
For farfar har vore her før
Med heile sitt liv ligg han framom deg
Og spør du, ja, bessfar han viser deg vei
En farfar i livet skull alle ha

Farfar har alltid vært en person jeg har sett opp til. For meg har han vært en sterk, modig, glad og snill farfar med masse humor.

Han visste at livet kunne være hardt å leve. Han har mistet mange kjære på sin vei, helt i fra han var en liten gutt som mistet begge foreldrene sine. Men han ga aldri opp. Han levde videre, på tross av all sorg og motgang. Han var sterk! Han var modig! Han var villig til å gi livet en ny sjanse, hver gang!

Han var også en stolt farfar og oldefar.
Han viste Fredrik og Maiken hvor glad han var for å se dem, for å høre hva de hadde å fortelle og han var stolt av valgene de hadde tatt.

Han kom med gode råd og sine meninger, som jeg tok med meg.
Han lærte meg viktigheten av å ta vare på barna mine og på min kjære mann. Dette tok han på alvor!

Og jeg da, som alltid har vært «kjerringa mot strømmen», og gått mine egne veier, som jeg har fått mange reaksjoner på oppigjennom. Men farfar heiet meg videre, klappet meg på skulderen og fortalte meg at: «Det der har du fra farmoren din».
Han likte at jeg sto opp for det jeg mente var riktig, og at jeg har kjempet hardt for mine kjære.
Han hjalp meg ofte med å sette ting i perspektiv når jeg kom med mine frustrasjoner.
Med hans livserfaring var det lett å lytte til det han hadde å si. Han hadde liksom alltid et fornuftig svar. Han hadde alltid opplevd noe lignende og kunne sette seg inn i det jeg fortalte. Og han fikk meg til å forstå at jeg ikke skulle la meg tråkke på.

Med farfar sitt innholdsrike liv på godt å vondt, traff han endelig sin Kari. Det var så godt å se hvordan han lyste opp når han snakket om henne. Og farfar og jeg snakket mye om Kari og han fortalte meg ofte hvor glad han var i henne. For Kari, det hendte at farfar og jeg snakket sammen når du var på strikkekafe.
Er det noen jeg tenker fortjener de gode årene sammen, så er det disse to fine menneskene. Totenfar og Totenmor, som ungene mine har kalt dem.

Så kjære farfar

Tenk at jeg skulle få ha deg i livet mitt helt til jeg ble voksen, og selv har voksne barn. Jeg føler meg veldig heldig. Og at barna mine fikk ha deg så lenge i sine liv, er jeg veldig glad for.
Jeg ser på bilder fra da jeg var lita, hvor du ligger på gulvet sammen med meg og leker, og hvor du tester walkmanen jeg fikk i julegave med øynene i kryss, da smiler jeg og tenker på hvor mye du har betydd for meg hele veien.
Alle de spennende historiene du har fortalt om alt det spennende du har gjort.
Alle spørsmålene mine som du så tålmodig har svart på.

Du har beriket livet mitt, lært meg mye, lært meg om livets harde og gode sider.

Jeg kommer til å savne å se at mine barn sitter som tente lys og hører på historier fra deg om bomber i Oslos gater når du var guttunge, om skoleskipet Sørlandet med den strenge, men reale kapteinen fra Bergen, som du snakket så varmt om, historiene til alle de flotte tingene du har vist oss og, ikke minst, om din erfaring med giktsalve som vi har ledd mye av.

Vi tar med oss kunnskapen din og historien din videre, den glemmer vi ikke.

Jeg kommer til å savne alle de gode samtalene våre.

Jeg kommer til å savne deg.

Vi kommer til å savne deg, for vi er så glad i deg.

Sov godt, farfar.

Kjære farfar

Jeg har lyst til å begynne med noen fine ord fra Odd Nordstoga sin sang, En farfar i livet:

En farfar sitt fang det er godt å ha
For farfar har vore her før
Med heile sitt liv ligg han framom deg
Og spør du, ja, bessfar han viser deg vei
En farfar i livet skull alle ha

Farfar har alltid vært en person jeg har sett opp til. For meg har han vært en sterk, modig, glad og snill farfar med masse humor.

Han visste at livet kunne være hardt å leve. Han har mistet mange kjære på sin vei, helt i fra han var en liten gutt som mistet begge foreldrene sine. Men han ga aldri opp. Han levde videre, på tross av all sorg og motgang. Han var sterk! Han var modig! Han var villig til å gi livet en ny sjanse, hver gang!

Han var også en stolt farfar og oldefar.

Han viste Fredrik og Maiken hvor glad han var for å se dem, for å høre hva de hadde å fortelle og han var stolt av valgene de hadde tatt.

Han kom med gode råd og sine meninger, som jeg tok med meg. Han lærte meg viktigheten av å ta vare på barna mine og på min kjære mann. Dette tok han på alvor!

Og jeg da, som alltid har vært «kjerringa mot strømmen», og gått mine egne veier, som jeg har fått mange reaksjoner på oppigjennom. Men farfar heiet meg videre, klappet meg på skulderen og fortalte meg at: «Det der har du fra farmoren din». Han likte at jeg sto opp for det jeg mente var riktig, og at jeg har kjempet hardt for mine kjære.

Han hjalp meg ofte med å sette ting i perspektiv når jeg kom med mine frustrasjoner. Med hans livserfaring var det lett å lytte til det han hadde å si. Han hadde liksom alltid et fornuftig svar. Han hadde alltid opplevd noe lignende og kunne sette seg inn i det jeg fortalte. Og han fikk meg til å forstå at jeg ikke skulle la meg tråkke på.

Med farfar sitt innholdsrike liv på godt å vondt, traff han endelig sin Kari. Det var så godt å se hvordan han lyste opp når han snakket om henne. Og farfar og jeg snakket mye om Kari og han fortalte meg ofte hvor glad han var i henne. For Kari, det hendte at farfar og jeg snakket sammen når du var på strikkekafe.

Er det noen jeg tenker fortjener de gode årene sammen, så er det disse to fine menneskene. Totenfar og Totenmor, som ungene mine har kalt dem.

Så kjære farfar

Tenk at jeg skulle få ha deg i livet mitt helt til jeg ble voksen, og selv har voksne barn. Jeg føler meg veldig heldig. Og at barna mine fikk ha deg så lenge i sine liv, er jeg veldig glad for.

Jeg ser på bilder fra da jeg var lita, hvor du ligger på gulvet sammen med meg og leker, og hvor du tester walkmanen jeg fikk i julegave med øynene i kryss, da smiler jeg og tenker på hvor mye du har betydd for meg hele veien.

Alle de spennende historiene du har fortalt om alt det spennende du har gjort.

Alle spørsmålene mine som du så tålmodig har svart på.

Du har beriket livet mitt, lært meg mye, lært meg om livets harde og gode sider.

Jeg kommer til å savne å se at mine barn sitter som tente lys og hører på historier fra deg om bomber i Oslos gater når du var guttunge, om skoleskipet Sørlandet med den strenge, men reale kapteinen fra Bergen, som du snakket så varmt om, historiene til alle de flotte tingene du har vist oss og, ikke minst, om din erfaring med giktsalve som vi har ledd mye av.

Vi tar med oss kunnskapen din og historien din videre, den glemmer vi ikke.

Jeg kommer til å savne alle de gode samtalene våre.

Jeg kommer til å savne deg.

Vi kommer til å savne deg, for vi er så glad i deg.

Sov godt, farfar.

stille du sovnet inn fra verden
Gode minner du levnet igjen
Tårefylte øyne deg følger på ferden
Takk for all kjærlighet og godhet du gav

Himmelen har fått en ny stjerne, vi bevarer dine minner.
Hvil i fred kjære bestefar og oldefar.