Thorunn Elsie Stenrud

Kondolerer!

Henda dine.

De gode varme henda dine, som har holdt og trøstet så mange.
Som har luka i bedd, sydd, satt poteter, bært tungt og tørket tårer både på seg selv og andre.
Du har plastret sår og du har plasteret hjerter.
Med kjærlighet, humor og trygghet har du vært en klippe.
Nå danser du der oppe blandt nordlys og stjerner som glitrer.
Du vil skli ned regnbuen med en latter som triller.

Ingen vonde føtter skal hindre deg i å løpe blandt blomsterengen på markens grøde.

Vi skal bære med oss all kunnskap du har oss lært og minnene de holder vi så kjært.

Takk for alt du var for oss, å vite at du har fått fred gjør jo litt godt.

Hils alle dem der oppe fra oss, og hold nå dine vinger over oss, når livet her på jorden slåss.
Kroppen din har du forlatt, men ånden og sjelen din er vår skatt.
Vi skal prate med deg selv om du ikke er å se for vil alltid føle at du er oss med.

Sov god vår alles kjære, hvil nå i fred

Kjære mamma️ Takk for all kjærlighet, omsorg, latter, glede og gode minner. Hvil i fred mamma. Sov godt️

Takk for gode minner, Thorunn .

Minnes deg med glede. Takk for alt, Thorunn.

Hvil i fred kjære Thorunn. Du minnes med glede. Varme klemmer og tanker til familien ️

Nå er det en uke siden jeg hørte stemmen din.
Vi snakket på telefon, satt i hver vår stue å så på det samme tv programmet sånn vi ofte gjorde.
Du var så fornøyd med de nye gardinene dine som var så "smarte" som du kalte ting som var stilige. Du gledet deg til covid vaksinen sånn at vi kunne komme på besøk, ikke minst klemme igjen.
Jeg er lei meg for at jeg ikke kunne få gitt deg en siste klem.
Tenker tilbake til da jeg var liten, du elsket vakre steiner. Vi gikk rundt å lette etter steiner med bergkrystall, du knuste store stein mot bakken for å se hva som gjemte seg der inne. Det ble til at jeg ble like stein og krystall interessert som deg, du sa at vi begge to var like "steingæren".
Hver gang jeg var på ferie ba du meg ta med en stein til deg fra stedet jeg hadde vært. På den måten var du med meg i tankene når jeg gikk der å lette etter en vakker en, på stranden på andre andre siden av kloden. Jeg skal tenke på deg til evig tid hver gang jeg finner en vakker stein.
Martin synes du var en så kul mormor, du spøkte alltid og hadde en litt rå humor, dere kunne tulle med hverandre og du lo så godt med den trillende latteren din. Han likte deg godt, du sa ofte
"han der er jeg så glad i" og at du var så glad for at jeg var sammen med en sånn god gutt. Du likte å høre om hva slags rampestreker Wilma hadde gjort og elsket å gi henne godbiter når vi var på besøk. Du sa hun hadde så vakre knappøyene.
Minnene er så mange, jeg vil aldri glemme dem og jeg vil for alltid savne deg.
Sov godt fineste mormora mi.

Det var så rart å være i huset ditt i går. Alt var som det alltid har vært. Det var bare du som manglet. Det var som om du bare var en tur på butikken, og snart kom tilbake igjen. Det var ikke før vi skulle dra, at det gikk ordentlig opp for meg at du aldri kommer tilbake. Aldri skal du sitte i kroken på kjøkkenet og skravle og le, aldri titte inn i kjøleskapet med rumpa stikkende ut bak døra og aldri stå på trammen og vinke når vi drar. Nå er det du som har dratt. Dratt for godt. Jeg savner deg veldig, men vet du har det bedre nå. Snille, gode mormora mi ️♥️

Takk for alt du var for meg, alt du lærte meg, og alt du hjalp meg med. Savnet etter deg er stort, hjertet mitt er tungt og sårt nå, men jeg veit at det vil fylles med flere gode, morsomme, og kjærlige minner om deg med tiden. Din kjærlighet til alle oss rundt deg var stor kjære løvemamma , du gjorde alt for oss. Det er godt å vite at du har fått fred nå, ingen flere smerter og ubehageligheter. Jeg blir glad når jeg tenker på at du og pappa kan være sammen igjen, kanskje han svinger deg rundt i en reinlender nå, sånn som før i tiden. Det ønsker jeg for deg.Jeg vil aldri glemme dine skøyeraktige øyne, ditt lure smil, lattern din, og de gode klemmene dine.Du vil alltid være inni hjertet mitt kjære mamman min. Jeg elsker deg. Sov godt.

Det står en tom stol ved kjøkkenbordet, og det er blitt et stort hull i familien. Takk for alt du var for oss og all den kjærligheten du ga. Jeg er så glad i deg, mormor, og jeg kommer til å savne deg så mye.

Hvil i fred gode, snille mormora mi️

Minneord fra barnebarna.

Det var alltid trygt og godt å komme på besøk til mormor og farmor. Da satte hun over kaffen, pulsen senket seg og vi visste at hun hadde all verdens tid til å lytte, se på oss med de gode måneøynene og gi noen visdomsord. Hun var en sånn bestemor du kunne fortelle alt til også hemmeligheter.
Hun hadde ikke noen interesse for å holde seg oppdater på teknologiske duppeditter, selv om hun syntes snapchat filter var hysterisk morsomt og snakket om at «det må vi Google»
hvis det var noe vi snakket om som vi ikke visste svaret på.
Det hun derimot var opptatt av var å følge med i tiden, mange eldre holder fast i ett gammeldags tankesett. Men hun hadde ett åpent sinn, hun var aldri dømmende om det så var at barnebarna kom hjem med tatoveringer, om vi brukte snus eller tok oss en fest. Hun sa alltid at ungdommen måtte kose oss når de kunne. Barnebarna var hennes store stolthet noe hun ofte ga utrykk for. Vi kunne snakke med henne om alt fra gamledager, hverdagsproblemer til kjendiser og reality. I samtalene var det alltid mye latter, hun hadde masse humor og ironi. Også var hun ærlig, kanskje brutalt ærlig vil noen si. Men man visste alltid hvor man hadde henne.
Hun var spesielt stolt av å få oppleve det å bli oldemor og hadde stor glede av holde seg oppdatert på livet til de 3 oldebarna gjennom bilder og videosnutter. De siste årene slet hun mye med smerter og sykdom og hadde problemer med å bevege seg. Men hun fant glede i de små ting i hverdagen. Hun elsket å lage og spise god mat, pynte opp i hjemmet og se på tv. Hun var en racer på kryssord, hadde små strikke prosjekter og likte å småprate med fuglen sin Påsan. Hun veldig glad i å få besøk og ha telefonsamtaler med oss barnebarna.

Hennes største frykt var å havne på hjem og bli pleietrengende, hun utrykte ofte hvor takknemlig hun var for å få så mye hjelp av barn og barnebarn til hverdagslige gjøremål slik at hun kunne få bo hjemme så lenge som mulig. Hjemmet der hun trivdes så godt.
I en nylig samtale med ett av barnebarna så snakket hun om det å oppleve å dø. Hun sa at det var hun ikke noe redd for. At hjertet kom til å stoppe og hun ville sovne fredelig inn. Det er godt å tenke på at hun fikk det som hun ville og fikk være hjemme nesten til siste slutt.

Vår kjære mormor og farmor levde ett langt liv med mye slit og hard jobbing, hun var sterk og en klippe for mange. Hun var glad i mange og vi var mange som var glad i henne. Men nå har det varme omtenksomme hjertet sluttet å slå, hun var klar for å vandre over regnbuen og igjen få møte mannen sin og alle sine venner som har reist i forveien. Det er vondt og vanskelig for oss som sitter igjen, hun vil etterlate ett stort tomrom og ett enormt savn. Men vi vil alltid bære med oss de gode minnene.
Så får vi tenke på det som hun alltid sa: "Det vil nok gå bra unga mine".

Hvil i fred - vi er så glad i deg.

Med varmeste hilsner fra Silje, Line, Monika, Lena, Tonje, Lisa, Jørgen og Emil

Ingen som er elsket forsvinner, med minnene lever du videre. Takk for alt kjære mamma.

Takk for alt kjære Mamma.

Takk for alt Mamma