Knut Emilsen

Kjære Knut!

Takk for alle de gode minnene vi har sammen. Din vilje til å hjelpe var alltid tilstede og du stilte alltid opp når det trengtes råd om både snekring og andre oppussingsprosjekter, det er rett og slett mange minner av deg her hjemme, takk for det!
Du snakket alltid varmt om "Nebbenesgjengen", det var folk du satte pris på og som var en stor del av hverdagen din, kaffepausene på stadion og Nebbenes blir nok aldri de sammen igjen, så dette er også en liten hilsen til den gjengen i sorgen.

Du var en mann av få ord, meldingsloggen vår består ofte av et "ok" eller "den er grei" som svar, selv om du til tider drista deg ut på en litt lengre melding. Den siste var da jeg satt i karantene og vårt torsdagsbesøk ikke ble noe av, "Det er i orden, du må ta vare på deg selv og ikke ta noen sjanser. Vi prates".
Og det gjorde vi, stort sett hver torsdag, det ble en rutine i hverdagen, snakke om løst og fast, over noen glass med Cola, gjerne et wienerbrød og litt potetgull, det gikk ofte i Sørlandschips, det var favoritten. Ja, ved noen anledninger hadde du faktisk kasta deg rundt og stekt vafler og ratt bakt ei litta kake. Du måtte innrømme at oppskrifter til tider var henta fra nett, noe undertegnede hadde tipsa om: du finner alt der.
Vi hadde noen løse planer nå på våren og sommeren, jeg hadde planer om å skifte ut noen vinduer og du skulle selvfølgelig stille opp, nå må jeg fikse det alene, men du etterlater deg mye kunnskap Knut, så det skal gå bra.
Torsdagene blir aldri de samme igjen, jeg har vært gjennom en allerede, den var tung og det kommer flere, men de gode minne hjelper.

Takk for alt kamerat og onkel, hvil fred.