Gratulerer med 90-årsdagen morfar <3
Først i dag ble jeg klar over at Christian Mothes har gått bort.
Jeg er en av dem som hadde gleden av spille sammen med han i Ullensaker orkesterforening. Da orkesterforeningen ble lagt ned, var jeg med han og spilte i strykekvartett. Vi hadde mange øvelser i kjellerstuen hos Christian.. Han hadde et rikt utvalg av kvartettnoter. - Alt har sin tid, pleide han å si, og en dag ble det også slutt på våre hyggelige stunder med kammermusikk. Kontakten fortsatte likevel, for helt til helsa ikke greide mer utvekslet vi julekort hvert eneste år.
Fred over Christians minne.
1. Livsfilosofi
Når vi skal minnes vår kjære Christian, som gjennom sitt lange liv betydde så mye for oss - vil jeg starte med å belyse livsfilosofien hans. Den preget hans ord og gjerninger og ga ham veiledning i livet: Den sier:
«GUD er overalt, i, over og rundt, hvert eneste usynlige atom og synlige molekyl. Denne GUDs kraft ligger bak både utvikling og tilbakegang, det er en allestedsnærværende, allmektig og allvitende skapende makt.
Vi mennesker, har samme åndelige og fysiske opprinnelse, og menneskehetens essens er én og den samme, uendelig og evig. Ingenting kan påvirke én nasjon eller ett menneske uten å påvirke alle andre nasjoner og alle andre mennesker. Som når en stein som kastes i et vann, før eller senere vil sette i bevegelse hver eneste dråpe i vannet.
Våre medmennesker, naboer, familie, og særlig de som er fattigere og mer hjelpeløse enn oss selv, skal gis samme rettferdighet, vennlighet, omtanke og barmhjertighet som vi ønsker for oss selv.»
Christian inkluderte også dyrene og planteriket i sin filosofi;
der vi så en skitten hund, et rådyr som skamferte prydbuskene eller en frekk og tjatrende skjære, så han guds skapninger som han ga omsorg og barmhjertighet,
-------------------------------------------------------------
der vi så et tre som skygget for solen, så han en guddommelig kraft, som hadde trukket hundrevis av kilo materie opp av jorden, og med solens hjelp skapt et vidunder,
-----------------------------------------------------------------------
der vi så villnis, ugress og ekle småkryp, så han guds fullkomne vesener med sin egen unike verdi.
Christian ville gjerne hjelpe alle, og han gjorde det på forskjellige vis: Fra matbutikken tok han hver gang med en pose boller til den trengende som pleide sitte der utenfor. En dag tok den trengende mot til seg og sa til ham på veien inn; «jeg liker egentlig ikke rosiner, jeg tror du jeg kan få uten denne gangen»
2. Musikk
Musikken var en rød tråd i Christians liv, og han delte lidenskapen med alle som ville, eller trengte det. Grunnen til å slå seg ned på Jessheim var ikke bare at det trengtes en lege i bygda, men også en fiolinist i orkesterforeningen.
Han spilte mest fiolin og piano, og gjennom livet deltok han i samspill i duoer, trioer, kvartetter, kvintetter og orkestre, med unge og gamle musikanter, erfarne og nybegynnere. Han gledet oss med musikk til morgen og til kvelds, med øvelser og konserter, og ikke minst utallige huskonserter der både «konger og hattemakere» var publikum.
Hjemmet var fylt av flygler, fioliner, bratsjer, celloer, kontrabasser, fløyter, og til og med en trompet var innom. Det var nemlig én av ungene som syns trompet var veldig stas! Men han ble stående å blåse helt alene bak flere lukkede dører, og konverterte snart til fiolin. Da fikk han spille sammen med oss andre i Christians eget familieorkester «Kverndalens Minisymfoni» som øvde hver lørdag og opptrådte for pleiehjem og foreninger, gjerne etter at han som offentlig person hadde holdt et foredrag eller et faglig innlegg.
Han mente at et musikalsk hjem er et lykkelig hjem, så han sørget for at vi alle hadde pianoer i hjemmene våre da vi stiftet våre egne familier. Hans livsfilosofi knyttet musikk, til indre ro og sjelelig harmoni, og det ville han hjelpe oss med å få. I den siste tiden sammen med oss, var den fineste kontakten vi hadde med ham, gjennom musikken.
Han lærte barn og barnebarn både å spille instrumenter og til å bli glad i musikk, og han var alltid klar for en spilletime. Hver eneste gang han så barn og barnebarn, så lenge han levde, spurte han - «Når skal vi ta en spilletime»
3. Legegjerning
Christians far var lege, og oppmuntret sønnen til å bli det også. Studiene førte ham i unge år til Tyskland, Sveits og Frankrike, og kanskje var han litt ensom og redd, slik det kan oppleves for de fleste som reiser langt hjemmefra og prøver å finne seg til rette på et fremmed sted Han husket på oss - studerende barn og barnebarn, og sendte pakker i posten med knekkebrød og godbiter, oppmuntrende ord og kanskje litt penger til en kinobillett.
Yrket hans førte ham både langt nord og langt sør i landet, men lengst var han i Ullensaker. Livsfilosofien gjennomstrømmet også legegjerningen, og det var mange som fikk doktor Mothes omsorg. Det var lett for pasientene å føle seg trygg på ham, og denne tryggheten omfattet etter hvert også hans familie. Det var ikke uvanlig at vi bisto doktoren; Mang en skade ble reparert på kjøkkenet, og trøstende telefonsamtaler ble tatt av Thora eller barna når legen ikke var til stede. Vi fikk lære omtanke og barmhjertighet i praksis.
Christian var også lege for sin egen familie, og det var godt - når det skjedde små og store ting med helsa vår. Men han var ingen stor tilhenger av piller og sprøyter uten at det var absolutt nødvendig. Vi fikk tidlig lære at nok søvn, sunn mat og et balansert levesett, var og er den beste medisin. Og så lappet han oss sammen og sendte oss til sykehuset når det ikke holdt.
Selv hadde han et betydelig snev av legeskrekk. Han unngikk å besøke dem så langt det var mulig. Ved en anledning kuttet han seg stygt under rensing av sluket i dusjen. Han vurderte skaden, og fant fort ut at det var på tide å finne ut hvor god han var å sy seg selv. --- Med kjeiva.
4. Barn og barnebarn
Arbeidet hans brakte ham i kontakt med mennesker som strevde med å få barn, så han sa til sin Thora med oppriktighet at «det er vanskelig å få barn, kjære Thora min».
Vi husker sommeraktiviteter der han knøt løkker i et langt tau, og med en unge klamrende seg fast i hver løkke dro han oss i full fart over kvist og kvas, gjennom skauen. På vinterstid ble tauet festet bak bilen, der vi grep løkka stående på miniski, mens han kjørte på ustrødde øde landeveier.
Han hadde ikke så veldig mye tid til å delta i barneoppdragelsen, men én ting hadde han sterke meninger om; nemlig banning! Det ville han ikke ha noe av, så når gutta glemte seg bort - måtte de gå over veien og ut i skogen, grave et dypt hull, rope det de hadde sagt ned i hullet og grave igjen fort, fort.
Da vi var blitt ungdommer skaffet han en campingvogn, og den ble plassert langt til fjells i nærheten av slalåmbakker og skiløyper, og så ble den viltre flokken, plassert der i vinterferier og påsker. Vi forstod verdien av fred og ro i heimen først mye senere.
Vi ungene hans stiftet familier og frembragte barnebarn på løpende bånd. Barnebarna kom gjerne på besøk i flokk, og det hendte at bestefaren, som elsket spillopper, satte opp konkurranser av forskjellige slag. Med premier. Førstepremien var alltid en klem fra bestefar, og andrepremien var ti kroner.
Besteforeldrene var også flinke til å komme på besøk, og det hendte da at han spurte et barnebarn som ikke akkurat delte hans syn på orden og ryddighet om «hvor mye skal du ha for at jeg skal få lov til å rydde rommet ditt»
5. Håndarbeid og hobbyer
Christian var flink med hendene sine. Det er ikke lite av luer, votter og vanter, skjerf og sjal, gensere og kjoler, som er kommet fra hans strikkepinner. Man kunne høre ham si mens han strikket, at «Nå vet jeg hvorfor kvinner er så harmoniske!»
Han likte også å arbeide med tre, og hadde et verksted i kjelleren, ved siden av musikkværelset. Der hadde han dreiebenk og sirkelsag, og verktøy for treskjæring. Han lagde forskjellige bruksgjenstander som han beriket familie og venner med. Gulvur og skap, skjeer og sleiver, serviettholdere og skrin og en hel vugge til oldebarna skar han ut i sirlige mønstre.
Hjemmet sitt vedlikeholdt han med stor flid og iherdighet, noen vil kanskje si perfeksjonisme. Alt skulle være i orden, og helst i sin skjønneste stand.
Tiden som ble til overs, brukte han til å lese og meditere over tyske antroposofiske bøker og skrifter. Slik vedlikeholdt han sin livsfilosofi og satte søkelyset på å finne seg selv, og foreta ærlige vurderinger av egenskapene sine. Han trodde at uansett hvor dårlig en egenskap viser seg å være, så er det gode muligheter for å overkomme den, hvis man forsøker oppriktig.
Etter at han ble pensjonist, syns han det var viktig å holde både kropp og sinn i god form, så han var medlem i Spenst og praktiserte Tai Chi, gikk på kurs i forskjellige tema, og deltok i kulturelle opplevelser som kunstutstillinger og konserter. Etter en reise for konsert med filharmonien i Berlin, som nok hadde et mye mer moderne preg enn hans foretrukne klassikere, sa han med stor medfølelse at han trodde at komponisten nok måtte hatt en meget vond og vanskelig barndom!
6. Thora
Thora var Christians anker i livet. De nådde 60 års bryllupsdag to dager før han døde.
Da de var 26 og 21 år gamle, ble de med hver sin venn til dansetilstelning, og historien som fortelles handler om kjærlighet ved første blikk; for Christian fridde til henne allerede denne første kvelden. Hun sa ikke ja med en gang, og om det var mest sjarme eller utholdenhet vites ikke, men det ble jo de to.
Mens Christian var ute og reddet liv og berget helse, drev Thora hjemmet som var hans trygge havn og sted for hvile og rekreasjon. Det var et veldig travelt sted! Huset kunne til tider minne om en jernbanestasjon i rushtiden! Med alle ungene og deres venner, barnevakter og utvekslingsstudenter, hunder og katter, familie på besøk fra Sande og Notodden, Island, Tyskland og Canada, gjester fra nært og fjernt, venner og pasienter. Alle var like velkomne.
Han var god til å ta ting på sparket og livet som det falt seg. Det var ikkeno som kunne stoppe ham nå han ville noe. En gang mens barna var små skulle de på en hyttetur med storfamilien. Thora pakket nennsomt klær og utstyr for hele helgen til seg og barna, og spurte Christian hva hun skulle pakke for ham Nei, han trengte ingenting. Kanskje lettere irritert over svaret pakket hun nettopp ingenting og tenkte han kunne ha det så godt! Men han manglet ikke en eneste ting, og levde fint i nuet under hele turen.
Christian var en strålende energikilde, og samlivet med ham var uforutsigbart og spennende, aldri kjedelig! Hos ham boblet det av idéer og muligheter, og han hadde massevis av energi til å gjennomføre dem. Han kunne spille hele natta, han deltok på forskjellige kurs og aktiviteter. Fikk han lyst på lefse ja så tok han et kurs i lefsebaking og satte i gang. Vi har blitt veldig glade i både lefser og sveler.
7. Venner og pasienter
Christan og Thora var gjestfrie og hadde mange venner, og flere pasienter fulgte ham i mange år etter at hans legegjerning var over. Det var så godt å ha ham i livet sitt, han var ikke bare morsom og sprudlende, han kunne også gi kloke råd, lindrende trøst og oppriktig omsorg.
En venn av ham, skrev i sitt redaktørhjørne i Romerikes blad en petit i 1989. Jeg vil avslutte med et utdrag fra den:
«Han strikket selbuvanter sittende på en badestrand et sted i Hellas. Han finner det avkoblende å strikke. Han tror at menn en vakker dag kommer til å strikke like meget som kvinnene. Han sier dette mens han sitter i sofaen og strikker. En katt legger seg til rette i fanget hans.
Når han ikke strikker, spiller han. De gangene jeg overnatter der, vekker han meg med et stykke av Händel, Haydn eller Chopin. Det er en fin måte å bli vekket på. Han spiller fiolin i en strykekvartett. Han er overbevist om at de fleste strykekvartetter, - i motsetning til mye annet, har en opphøyet sjel.
Han er lege av yrke, og tar ofte fiolinen med seg når han går på sykebesøk. Han har forresten syv fioliner. Og to klaverer. Seks av fiolinene henger på en vegg sammen med innrammede bilder av gamle komponister.
Han tror ikke at leger kan utrette undere. Han beklager at andre tror det. I morgen, sa han og lot strikkepinnene hvile et øyeblikk, - skal jeg besøke et menneske som har kreft. Det er ingenting jeg kan gjøre for henne. Hadde hun oppsøkt meg på et tidligere tidspunkt, kunne jeg kanskje ha gjort noe, men da visste hun jo ikke om det. Det er egentlig det som er vårt dilemma, hvordan vi leger skal komme disse ting i forkjøpet.
Da han gikk den neste morgen hadde han legevesken i den ene hånd og fiolinen i den andre. Og da visste jeg det, - at han, - når han besøkte kvinnen, ville la vesken være igjen i bilen og ta fiolinen med seg inn.»
1. Philosophy of life
When we are going to reflect on our memories of Christian, who meant so much to us during his long life, I want to start with illuminating his philosophy of life, which impacted his words and deeds. It says:
"God is everywhere, in, over and around every invisible atom and visible molecule. The power of this god is behind evolution end involution both, it is an omnipresent, omnipotent and omniscient, creative power.
Humans have the same spiritual and physical origin, and the essence of humanity is one and the same, endless, and eternal. Nothing can affect one nation or one person without impacting all nations an all people. Like when a stone is thrown into the water, it sooner or later will cause motion in every single drop in the water.
Our fellow men, neighbors, family, and especially those who are poorer and more helpless than ourselves, shall be given the same justice, friendliness, care, and compassion, as we wish for ourselves."
Christian included the animals and plant life in his philosophy.
where we saw a dirty dog, a deer damaging the garden bushes, or a bold and noisy magpie, he saw creations of God whom he gave care and compassion,
where we sav a tree, giving shade or darkness where we wanted light, he saw a divine power having pulled hundreds of pounds of matter up from the earth and by assistance from the sun created a wonder,
where we saw tangle of trees, weed or disgusting bugs, he saw perfect creations of God, having their own unique worthiness.
Christian wanted to help everybody, and he did it in different ways. He always bought a bag of buns when at the grocery store, which he gave to the needing person sitting outside. One day this needing person gathered some courage and said to him on his way inside, I actually dont like raisins, can I have my buns without them today
2. Music
Music was very important to Christian, throughput his life, and he shared his passion whit anyone who wanted or needed it. The reason for settling down in Jessheim was not just that the township was inn need of a doctor, the town orchestra had an opening for a violin player too.
He mostly played the violin and the piano, and during his time he enjoyed playing in duets, trios, quartets, quintets, and orchestras with young and old musicians, experienced or beginners. He gave us lovely music in the mornings and the evenings, and countless house concerts for all kinds of grateful listeners.
His house was filled with grand pianos, violins, violas, cellos, double basses, flutes. Eben a trumpet same along. There was one child who really wanted to play the trumpet, but when he did, he had to do that alone and behind several closed doors. He soon switched to violin, and then was invited to play with the others in the family orchestra; the mini symphony of Kverndalen. We practiced every Saturday an performed for the old peoples home and communities where he had an official or professional role.
He thought that a musical home is a happy home, so he got us all pianos when we established our own families and homes. His philosophy connected music and peoples internal peace and harmony, and he wished to help us achieve that. During his last time with us, the finest contact we had, was through music.
He gave musical lessons to his children and grandchildren, he taught us to play instruments and to love music. He waw always ready to give a lesson. Every time he saw his children and grandchildren for as long as he lived, he asked them when they wished to have the next lesson with him.
3. The medical doctor
Christians father was a medical doctor and encouraged him to become a doctor too. His studies took place in Germany, Switzerland, and France. Maybe he was a little lonely and frightened, as most of us can be when far away from home trying to adjust to the foreign places Anyway, he remembered us; children and grandchildren when studying with parcels by mail filled with food and candy, comforting words and sometimes money for a ticket to the movies.
His work took him far north and south in the country, but he stayed the longest in Ullensaker (municipality where Jessheim is located). His philosophy of life was valid for his work too, and many received the doctor Mothes care. It was easy for the patient to feel comfortable and safe with him, and this feeling eventually became valid towards his family too. It was not unusual for us to assist the doctor. Quite a few injuries were repaired in our kitchen, and comforting phone-conversations given by Thora or the children when the doctor was away. We got to learn practical compassion.
Christian was doctor for his own family too, and that was very helpful when smaller and larger incidents took place health wise. But he was no big fan of pills and shots, unless it was absolutely necessary. We were taught that plenty of sleep, healthy food and a balanced lifestyle are the best medications. And then he stitched us up and sent us to the hospital when that was not sufficient.
On his part, he had a significant touch of fear of seeing doctors. He avoided seeing them as far as possible. At one occasion he cut his hand badly during cleaning the drain in the shower. He evaluated the damage and shortly decided it was time to figure out how hard it is to sow oneself. With the left hand.
4. Children and grandchildren.
Through his work, he met people who struggled with having children. He said to his wife with sincerity that "it is hart to get children, my dear Thora!"
We recall summer activities where he tied loops in a long rope, and with one kid hanging on to each loop he pulled us high-speed through the untidy woods. In the winter, the rope was tied to the back of his car, we grabbed a loop while standing on mini skis while he drove on deserted snowy roads.
He didnt have much time for disciplining his kids, but he has strong feelings about one thing: swearing! He wouldnt allow that, so when the boys forgot themselves, he had them cross the road into the woods to dig a deep hole there and shout the words into the whole before closing it very fast!
When we were teenagers, he bought a caravan and drove it far up in the mountains, near ski slopes and tracks. The wild bunch was placed there for winter and easter weekends and holidays. We truly understood the importance of some peace and quiet in the home much later.
We, his kids, established families and produced grandchildren like we were in a hurry! The grandchildren liked to come visiting in groups, and the grandfather who loved games and fun, set up some competitions. With prizes. First prize was always a hug from grandpa, second prize was ten kroner (~a dollar).
The grandparents were frequent visitors at the grandchildrens homes too, and he could ask a grandchild who didnt exactly share his sense of order and cleanliness How much do you take for allowing me to tidy up your room
5. Handcraft and hobbies
Christian was handy. Not few caps, gloves and mittens, scarves and shawls, sweaters, and dresses, came out of his knitting needles. One could hear him say while knitting now I know why woman are so harmonious.
He also liked working with wood and he had a workshop in the basement beside the music room. There he kept lathe and circular saw and tools for wood carving. He made different utility articles for his family and friends. Grandfather clocks and cupboards, spoons and ladles, napkin holders and treasure boxes and a whole cradle for the great grandchildren, he carved in beautiful patterns.
He maintained his home with great diligence and perseverance, some would say perfectionism. Everything should be in good order.
In spare time he studied and meditated over German anthroposophical books and scriptures. That way he maintained his philosophy and spotlighted finding himself and to honestly appraise his personal qualities and characteristic. He believed that no matter how bad a personal feature is showing up, there are good possibilities to overcome it if one tries sincerely.
After retirement, he felt that it was important to keep body and mind in shape, both. He went to the gym and practices Tai Chi, took classes in different subjects, and attended cultural events like art exhibitions and concerts. After a trip for a concert with the Berlin philharmonic orchestra, which had a much more modern expression than his beloved classics, he said with great compassion that he thought the composer must have had a very hard and difficult childhood.
6. Thora
Thora was Christians anchor in his life. Two days before he passed, they had been married for 60 years.
When they were 26 and 21 years old, they both followed a friend to a dance, and the story says love at first sight. Christian proposed to her this first evening. She didnt accept at once, and if it was more charm or perseverance is unknown, but she did eventually.
While Christian was rescuing lives and saving health, Thora ran the home that also was his place for rest and recreation. It was a very busy place! It could sometimes resemble a train station during rush hour. With all the children and their friends, babysitters and exchange students, dogs and cats, family visiting from Sande and Notodden, Iceland, Germany and Canada, guests from nearby and far away, friends and patients.
He was good at being resilient and adjust to any situation that was present. And nothing could stop him when he wanted something. One time when the children were little, they were going to a cabin in the mountains with the larger family. Thora packed thoroughly clothes and gear for herself and children, and asked Christian what she could pack for him No thanks, he didnt need anything. Maybe slightly annoyed over the answer, she packed exactly nothing and thought he could suit himself. However, he did not lack anything and lived perfectly fine, here and now, during the whole trip.
Christian was high-spirited and energetic, and living with him was unpredictable (mostly in a good way) and exciting, never boring! He was full of ideas and possibilities and had lots of energy to carry them out. He could play (music) all night, he attended courses and different activities. If he desired lefse, he took a class and started baking them. The whole family now loves lefse.
7. Friends and patients.
Many friends enjoyed Christians and Thoras hospitality, and several patients followed him for many years after his retirement. It was really good to have him in our lives, he wasnt just fun and buoyant, he cold also give wise advice, mild comfort and sincere care.
One of Christians friends wrote in his editors corner in the Romerikes blad (local newspaper) a petit in 1989. This selection of it closes this speech.
"He knitted selbu gloves sitting on a beach somewhere in Greece. He finds knitting relaxing. He thinks that men one day will knit just as much as women. He says this while knitting sitting in his sofa. A cat finds her place in his lap.
When he is not knitting, he is playing music. When I sleep over, he wakes me up with a piece by Händel, Haydn or Chopin. That is a nice way to be wakened. He plays the violin in a string quartet. He is confident that most string quartets, opposed to many other things, have a higher spirit.
He is a medical doctor, and often brings the violin when visiting patients. He has seven violins. Six of them hang on the wall with framed pictures of old composers.
He does not believe that doctors can make wonders happen. He regrets that some people believe that. Tomorrow, he said as he rested the knitting needles for a moment, - I will visit someone who has cancer. There is nothing I can do for her. If she had come to see me earlier, I might have had something, but then she didnt know. That is our dilemma, - how we doctors can be ahead of these things.
As he left the next morning, he held the doctors bag in one hand and the violin in the other. And just then I knew, - that he, - when visiting the woman, would leave the bag out in the car and bring the violin with him inside."
--- ooOoo ---
Kjære Christian!
Du har nå reist over på den andre siden, og begynner et nytt liv!
Jeg takker deg for alt du var for meg_ som lege, som mentor og inspirator, men aller mest for at jeg fikk møte deg og ha mange fine stunder sammen med deg hjemme hos deg. da jeg kom på søk hadde du allerede vært og kjøpt wienerbrød til kaffen. Så mange gode minner!
Tusen takk for gode barndomsminner! og takk for hyggelige fetter-og kusinetreff i de senere år!
Takker for musikalsk samarbeid.
Min gode venn og mentor i over 50 år. Du vil være i mine tanker hver dag resten av mitt liv. Christian er en hedersmann laga av hel ved.
Kjære Christian ! Min gode venn og mentor i over 50 år. Vi har spilt sammen, hatt gode telefonsamtaler, utvekslet brev på gamlemåten og hatt sterke opplevelser hjemme hos deg og Thora. Du vil være i mine tanker hver dag resten av mitt liv. Christian en hedersmann laga av hel ved. Vennlig hilsen Bengt Einar
Kjære Christian !! Du har betydd så mye for meg gjennom alle disse årene. Vi har spilt sammen, hatt gode telefonsamtaler, tett brevskriving på gamlemåten og det har vært mange trivelige besøk hjemme hos deg og Thora. Du har vært min bestevenn og mentor gjennom et langt liv. Christian vil være i mine tanker hver dag resten av mitt liv. Varme hilsener fra din venn Bengt Einar
Gode minner fra vårt samarbeid i Ullensaker kommune
Hvil i fred
Takk for gode minner
Pieter, Morten og Kristian
Et siste farvel
Jane og Bent
Elisabeth og Torkil
Farvel kjære Basse.
Takk for gode minner.
Hilsen Kaia, Kine, Sverre.
Familien Hansvold.